tirsdag 14. februar 2012


Gjør rede for skjelettets oppgaver: Kroppen har ganske mange oppgaver som er utrolig viktig at blir gjennomført. Skjelettet er nødt til å holde kroppen oppreist slik at kroppen ikke henger og slenger. Om skjelettet ikke klarer og holde kroppen oppe så kan du heller ikke gå eller røre på deg i det store og det hele. Det er den store meningen med skjelettet, at det skal holde kroppen oppe. 
Sette navn på minst 12 av skjelettets knokler:



Her ser du de forskjellige knoklene i skjelettet som vi har. 




Tegne og forklar oppbygningen av en knokkel:


Her kan du se oppbygningen av en rørknokkel


Rørknokkelen har 3 hoveddeler og det er endestykke, skaft og endestykke. Endestykkene sitter på hver sin 
side som du kan se på bildet. Skaftet er det som holder det oppe. Ytterst i disse knoklene så er det beinhinne. Beinhinna ligger rett under huden så å bli sparket på skinneleggen for eksempel er utrolig vondt fordi beinhinna består av nerver og blodårer. Det som gjør knokkelen hard ligger under beinhinna og blir kalt for kompakt bein. Litt lenger opp så finner vi det spongiøse beinet og det består av små hulrom som da likner en svamp. I disse hulene så er det rød beinmarg og de produserer blodceller. I den midterste delen av rørknokkelen så er det noe som heter gul beinmarg. Det består av fett og det ligger i et hulrom i den midterste delen av rørknokkelen. Vi har også en vekstskive som slutter å vokse fra du er 15-25 år gammel. Denne vekstskiven består av brusk og produserer masse av bruskcellene som da omdannes til bein. Altså når de nye beincellene kommer så gjør det knoklene lengre.
Forklare forskjellen på et ekte ledd og et uekte ledd og hvor de finnes i kroppen:



   hofteledd 
Kneledd
                              
Albueledd


Her ser du bilder av de ekte leddene som vi da har i kroppen. I de ekte leddene så er knokkelleddene kledd med brusk og da ruller de mot hverandre. Leddet er også omgitt av kapsler som produserer leddvæske og det smører flatene slik at det blir mest mulig bevegelighet. Det er også noe som heter leddbånd som holder knoklene sammen. Det er leddbåndene og knoklenes fasong eller form som bestemmer hvor mye det leddet kan bevege seg. 



Hodeskalle


Her kan du se et eksempel på et uekte ledd. I hodeskallen så er de forskjellige beina "sydd" sammen, altså det er utrolig lite bevegelighet. Uekte ledd er knokler som er holdt sammen av bindevev og/eller bindevev så du får ikke noen stor bevegelse av uekte ledd.
Det er ingen eller lite bevegelse i de uekte leddene. I ribbeina eller brystbeinet så er det noe bevegelse når vi puster, i bekkenet så er det også bruskforbindelse. 



Gjør rede for musklenes oppgave: 
Musklene som vi har i kroppen har en evne til å trekke seg sammen og da skape bevegelse. Oppgavene til musklene er å skape bevegelse, både de vi kan styre og de vi ikke kan styre som for eksempel hjertet.
Beskriv de tre typer muskler vi har i kroppen: 

I kroppen så har vi tre typer muskler som kalles skjelettmuskulatur, glatt muskulatur, hjertemuskulatur. 
Skjelettmuskulatur er festet til skjelettet med sener og det er derfor de har fått dette navnet. Det er ca 600 skjelettmuskler i kroppen. Disse musklene er de som er viljestyrt fordi da bestemmer vi selv når vi vil bevege oss. Disse musklene får beskjed igjennom hjernen fra en nerve om hva de skal gjøre. 
Glatt muskulatur er spoleformede og det er med sentralt beliggende kjerner. De er sjeldent mere enn 1 mm lange og det er i motsetning til de tverrstripete musklene som blant annet ligger i skjelettmuskulaturen. Glatt muskulatur beveger seg saktere enn tverrstripet muskulatur, men til gjengjeld så tar det mindre energiforbruk. 
Hjertemuskulaturen er tverrstripet. Det danner et flettverk som gjør at konstraksjonen kan spres hurtig. Hjertemuskelen danner de nødvendige elektriske impulsene som vi må ha. 




Sette navn på minst 10 av musklene i kroppen:
Her kan du se hvor musklene sitter og hva de heter. Jeg fant bare dette bildet så det var litt synd at det var med skjelettet også. Men jeg fant det ihvertfall.