Sirkulasjonssystemet!

Vi puster inn oksygen og derfra så går oksygenet til lungene hvor det da kommer videre til alveolene. I lungene så skjer det gassutveksling. Derfra så går luften videre til venstre forkammer via lungevenene. Det går ned fra venstre forkammer og ut fra venstre hjertekammer via seilklaffene som sørger for at blodet bare strømmer en vei og ikke kan renne tilbake. Etter det så går blodet opp til Aorta som pumper det videre til hele kroppen. Det  pumpes blod rundt til alle kroppens celler i det store kretsløpet. Det er kapillære rundt cellene og der skjer det en gassutveksling. Det sørger for at blodet blir O2-fattig og derfra så går blodet til øvre hulvene til nedre hulvene. Derfra går det videre til høyre forkammer. Der fortsetter blodet til det høyre hjertekammeret. Da skal det ut lungearterien så det går igjennom lommeklaffene. Når det har vært i lungearterien så går det til lungene og der skjer det også en gassutveksling og der puster vi luften ut.

Respirasjonsorganene!
Når man tenker over respirasjons systemet vårt så er det mange spørsmål som dukker opp. En av de kan jo være hvordan og hvorfor vi puster? Vel, vi puster jo for at vi skal overleve, ingen oksygen, ingen deg.Vi puster igjennom både nesen og munnen. I nesen og nesehulen så blir luften vi puster inn renset, fuktet og varmet. Det er fordi at når vi da puster ut igjen så tar nesen opp varmen fra utåndingslufta slik at kroppen ikke mister for mye varme når vi puster ut.
Når vi puster inn så går luften igjennom nesa, nesehulen, svelget, strupen, luftrøret, luftrørsgreinene og til lungeblæren. Vi bruker respirasjonsmusklene for at vi skal trekke luft ned til lungeblærene.
Oppbygningen og funksjonene av luftveiene og lungene kan være ganske så komplisert fordi luftrøret deler seg i høyre og venstre hovedluftrørgrein, hovedbronkie som da går inn i venstre og høyre lunge. Når det skjer så deler hovedbronkien seg i tynnere og tynnere luftrørgreiner (bronkier). Luftrøret er bygd opp av hesteskoformede bruskringer som alltid holdes oppe. Det er også bruskringer i hovedbronkiene og de største bronkiene.
Innerst i bronkiene så er det en slimhinne som er dekket med flimmerhår. Det blir produsert slim av slimhinna hele tiden og det fraktes mot svelget av flimmerhårene. Slimet vil fraktes fortere om vi hoster, og om vi får støv ned i lungene så starter hosterefleksen helt automatisk.
De tynneste bronkiene ender opp i små lungeblærer som også blir kalt for alveoler . Det er alle alveolene til sammen som er lungene og hver eneste lunge inneholder 300-400 millioner alveoler. Disse alveolene er omgitt av kappilærer som er de aller minste blodårene og alveolene er bygget opp av en tynn hinne. Den luften som vi puster inn inneholder ca. 20 prosent oksygen og når vi puster ut er ca. 16 prosent oksygen som er igjen. Mengden med karbondioksid har økt fra 0.03 prosent til ca. 4 prosent. Utenom det så består luften av ca. 79 prosent nitrogen og 1 prosent andre gasser.

Her kan du se gassutvekslingen i lungene. Her går oksygen fra lungeblæra og til blodet, mens karbondioksid  går fra blodet til lungeblæra. 

Om cellene ikke får oksygen så klarer ikke blodet og sirkulere som det skal gjøre. Da kan ikke blodet frakte næringsstoffer og/eller hormoner til cellene og det kan heller ikke frakte avfallsstoffer fra cellene. Det er veldig viktig at vellene får oksygen hvis ikke så klarer ikke kroppen å jobbe, det som da skjer om man ikke får gjort noe med det så dør man. Konklusjonen er da at det er utrolig viktig for cellene å få oksygen for at det skal fungere. 

Gjør rede for skjelettets oppgaver: Kroppen har ganske mange oppgaver som er utrolig viktig at blir gjennomført. Skjelettet er nødt til å holde kroppen oppreist slik at kroppen ikke henger og slenger. Om skjelettet ikke klarer og holde kroppen oppe så kan du heller ikke gå eller røre på deg i det store og det hele. Det er den store meningen med skjelettet, at det skal holde kroppen oppe. 
Sette navn på minst 12 av skjelettets knokler:

Her ser du de forskjellige knoklene i skjelettet som vi har. 

Tegne og forklar oppbygningen av en knokkel:

Her kan du se oppbygningen av en rørknokkel. 


Rørknokkelen har 3 hoveddeler og det er endestykke, skaft og endestykke. Endestykkene sitter på hver sin 

side som du kan se på bildet. Skaftet er det som holder det oppe. Ytterst i disse knoklene så er det beinhinne. Beinhinna ligger rett under huden så å bli sparket på skinneleggen for eksempel er utrolig vondt fordi beinhinna består av nerver og blodårer. Det som gjør knokkelen hard ligger under beinhinna og blir kalt for kompakt bein. Litt lenger opp så finner vi det spongiøse beinet og det består av små hulrom som da likner en svamp. I disse hulene så er det rød beinmarg og de produserer blodceller. I den midterste delen av rørknokkelen så er det noe som heter gul beinmarg. Det består av fett og det ligger i et hulrom i den midterste delen av rørknokkelen. Vi har også en vekstskive som slutter å vokse fra du er 15-25 år gammel. Denne vekstskiven består av brusk og produserer masse av bruskcellene som da omdannes til bein. Altså når de nye beincellene kommer så gjør det knoklene lengre.

Forklare forskjellen på et ekte ledd og et uekte ledd og hvor de finnes i kroppen:

   hofteledd 

Kneledd

                              

Albueledd

Her ser du bilder av de ekte leddene som vi da har i kroppen. I de ekte leddene så er knokkelleddene kledd med brusk og da ruller de mot hverandre. Leddet er også omgitt av kapsler som produserer leddvæske og det smører flatene slik at det blir mest mulig bevegelighet. Det er også noe som heter leddbånd som holder knoklene sammen. Det er leddbåndene og knoklenes fasong eller form som bestemmer hvor mye det leddet kan bevege seg. 

Hodeskalle


Her kan du se et eksempel på et uekte ledd. I hodeskallen så er de forskjellige beina "sydd" sammen, altså det er utrolig lite bevegelighet. Uekte ledd er knokler som er holdt sammen av bindevev og/eller bindevev så du får ikke noen stor bevegelse av uekte ledd.
Det er ingen eller lite bevegelse i de uekte leddene. I ribbeina eller brystbeinet så er det noe bevegelse når vi puster, i bekkenet så er det også bruskforbindelse. 


Gjør rede for musklenes oppgave: 
Musklene som vi har i kroppen har en evne til å trekke seg sammen og da skape bevegelse. Oppgavene til musklene er å skape bevegelse, både de vi kan styre og de vi ikke kan styre som for eksempel hjertet.
Beskriv de tre typer muskler vi har i kroppen: 
I kroppen så har vi tre typer muskler som kalles skjelettmuskulatur, glatt muskulatur, hjertemuskulatur. 
Skjelettmuskulatur er festet til skjelettet med sener og det er derfor de har fått dette navnet. Det er ca 600 skjelettmuskler i kroppen. Disse musklene er de som er viljestyrt fordi da bestemmer vi selv når vi vil bevege oss. Disse musklene får beskjed igjennom hjernen fra en nerve om hva de skal gjøre. 
Glatt muskulatur er spoleformede og det er med sentralt beliggende kjerner. De er sjeldent mere enn 1 mm lange og det er i motsetning til de tverrstripete musklene som blant annet ligger i skjelettmuskulaturen. Glatt muskulatur beveger seg saktere enn tverrstripet muskulatur, men til gjengjeld så tar det mindre energiforbruk. 
Hjertemuskulaturen er tverrstripet. Det danner et flettverk som gjør at konstraksjonen kan spres hurtig. Hjertemuskelen danner de nødvendige elektriske impulsene som vi må ha. 




Sette navn på minst 10 av musklene i kroppen:
Her kan du se hvor musklene sitter og hva de heter. Jeg fant bare dette bildet så det var litt synd at det var med skjelettet også. Men jeg fant det ihvertfall.